M2 Prøveeksamen

book:: M2 (Hefte).pdf

tool:: Unicode subscripts and superscripts

Enviroment:

chatter logseq.order-list-type:: number
https://mathsolver.microsoft.com/en/solve-problem/9%20%60frac%7B%20x%20%20%7D%7B%205%20%20%7D%20%20%20%3D%20%2050 logseq.order-list-type:: number
https://en.wikipedia.org/wiki/Unicode_subscripts_and_superscripts logseq.order-list-type:: number
https://excalidraw-a96jtp20j-excalidraw.vercel.app/ logseq.order-list-type:: number

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:22:22.246Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:22:22.246Z card-last-score:: 5

Hvor er tyngdepunktet i en vippehuske dersom den er i balanse? A. Rett i nærheten av akselpunktet for husken B. Omtrent midt i mellom akselpunktet og ytterpunktet på husken C. Et stykke unna akselpunktet, men slik at avstanden er proporsjonal med vekten

#M2-EX-06

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:33:44.861Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:33:44.861Z card-last-score:: 5 2. En spiralfjær strekkes 3 cm, og en kraftmåler som er koblet til viser 9 N. Hva viser kraftmåleren dersom fjæren strekkes 4 cm istedenfor?

A. 6,75 N B 16 N C. 12 N

#M2-EX-06

C
Hookes lov ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow

((647b3b6a-19d9-4f30-87ea-8b4a142bf7fc))

Vi kan bruke Hookes lov til å regne ut kraften som virker på en spiralfjær når den strekkes. Formelen er gitt ved:

F = k * Δx

Her er F kraften som virker på fjæren, k fjærkonstanten og x forlengelsen av fjæren.

La oss bruke denne formelen til å regne ut kraften som virker på en spiralfjær når den strekkes 4 cm. Vi antar at fjærkonstanten er 3 N/cm . Setter vi inn verdiene får vi:

F = k * Δx = 3 N/cm * 4 cm = 12 N

Svaret på spørsmålet ditt er derfor 12 N

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:40:15.704Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:40:15.704Z card-last-score:: 5

Et metallstykke utsettes for en strekkraft på 7000 N. Tverrsnittet er 2 cm². Hva er strekkspenningen i metallstykket?

A. 14 kPa B 35 MPa C 3,5 kPa

#M2-EX-06

B
Strekkspenning ls-type:: annotation hl-page:: 10 hl-color:: yellow (σ)) - ((647b3c4c-707d-4345-8c8d-6c9ec004481d)) ((647b3c61-923f-4002-baf3-78546bc1dd5b)) ( ((647b4506-0b6c-4811-98ff-6ef0ee6391d0)) - ((647b4516-f69b-4ea8-ac22-c89f676c6bb1)) )
To convert 2 cm² to square meters, we need to divide the value in square centimeters by 10,000 2 cm² = 2 * 0.0001 m² = 0.0002 m²
Formelen for å regne ut strekkspenningen i et metallstykke er gitt ved:

σ = F / A

Her er σ strekkspenningen i metallstykket, F kraften som virker på metallstykket og A tverrsnittsarealet til metallstykket.

La oss bruke denne formelen til å regne ut strekkspenningen i metallstykket. Vi antar at kraften som virker på metallstykket er 7000 N og tverrsnittsarealet er 2 cm². Setter vi inn verdiene får vi:

σ = F / A = 7000 N / (2 cm² * 10^-4 m²) = 35 MPa

10^-4 is equivalent to 0.0001.

Svaret på spørsmålet ditt er derfor alternativ B.

Hva er 10 $cm^2$ og 2 $cm^2$ til $m^2$? #M2-EX-06

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:21:17.668Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:21:17.670Z card-last-score:: 5

To convert 2 cm² to square meters, we need to divide the value in square centimeters by 10,000 2 cm² = 2 * 0.0001 m² = 0.0002 m²
2 cm² = 2 * 0.0001 m² = 0.0002 m²
10 $cm^2$ = 10 $cm^2$ * 0.0001 $m^2$ = 0.001 $m^2$

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:38:36.995Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:38:36.996Z card-last-score:: 5 4. Et hydraulisk system har et trykk på 20 MPa. Et stempel koblet til dette systemet har et tverrsnitt på 10 cm². Hvor stor er kraften fra stempelet?

A. 20 kN B. 2 MN C. 200 MN

#M2-EX-06

A
For å finne kraften fra stempelet kan vi bruke formelen σ = F / A, hvor σ er trykket, F er kraften og A er tverrsnittsarealet til stempelet. Vi kan omforme formelen til F = σ x A for å finne kraften. Setter vi inn verdiene får vi:

F = 20 MPa (20 000 000) x 10 cm² (0,001 m²) = 20 000 N = 20 kN

Svaret er alternativ A.
Kilder:
- Egileng.no logseq.order-list-type:: number

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:21:57.959Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:21:57.959Z card-last-score:: 5 5. Hva er Arkimedes’ prinsipp?

A. En gjenstand får en oppdrift som tilsvarer tyngden av fluidet gjenstanden fortrenger B. En gjenstand fortrenger like mye fluid som gjenstanden selv veier C. En gjenstand har en masse som er like stor som fluidet gjenstanden fortrenger

#M2-EX-06

A
Arkimedes’ principle is a law in physics that describes how liquids interact with a solid object placed in them. The principle states that an object that is submerged in a liquid will experience an upward force that is equal to the weight of the liquid that the object displaces. This force is called buoyancy.
The answer to your question is option A: An object experiences an upward force that is equal to the weight of the fluid it displaces.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:42:46.405Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:42:46.406Z card-last-score:: 5 6. Hvor stor oppdrift er det i en båt som flyter og som har en masse på 1000 kg?

A. 0N B. 9810 N C. 102 N

#M2-EX-06

B
Oppdrift er ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow

kraft som virker oppover på en gjenstand(motsatt av tyngdekraften) og tilsvarer tyngden av væsken eller gassen gjenstanden dytter vekk. FYI: ((647b4620-b2f6-4182-b0d7-73129adb39be))

Formelen for oppdrift er gitt ved:

F = p x V x g

hvor F er oppdriften, p er tettheten til væsken eller gassen som legemet er nedsenket i, W V er volumet av væsken eller gassen som legemet fortrenger og g er tyngdens akselerasjon
Hvis vi antar at båten har et volum på 1 m³ og flyter i vann med tetthet på 1000 kg/m³, kan vi finne oppdriften ved å bruke formelen:

F = 1000 kg/m³ x 1 m³ x 9,81 m/s² = 9810 N

Svaret er alternativ B, 9810 N

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:55:00.015Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:55:00.015Z card-last-score:: 5 7. Hva er et fluid?

A. En væske B En gass C. En fellesbetegnelse på væsker og gasser

#M2-EX-06

C
Fluid er en fellesbetegnelse for væsker og gasser. Begrunnelsen for fellesbetegnelsen er at strømningsegenskapene i hovedsak kan beskrives på samme måte.$^1$

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T13:22:00.643Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T13:22:00.644Z card-last-score:: 5 8. Hva betyr relativ tetthet (RD)?

A Det er massetettheten til et stoff dividert på massetettheten til vann B. Det at massetettheten til en gjenstand er relativ til en væske den senkes ned i C. Massetettheten til aluminium dividert på massetettheten til stâl

#M2-EX-06

A
Relative mass density, also known as density, is a measurement that tells us how much mass is packed into a given volume of a substance. It is a property of matter and helps us understand how heavy or light an object is for its size.
Density is calculated by dividing the mass of an object by its volume. The formula for density is: $Density = Mass / Volume$

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:55:16.918Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:55:16.919Z card-last-score:: 5 9. Hva er den relative massetettheten til vann?

A. 1 B. 0 C. 9,81

#M2-EX-06

A
Water has a density of 1 g/cm³. Objects with a density less than 1 g/cm³ will float, while objects with a density greater than 1 g/cm³ will sink.

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:37:17.128Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:37:17.129Z card-last-score:: 5

Du presser ned et stempel med en kraft på 500 N. Hvor stort blir trykket dersom stempelet har et areal på 5 cm²?

A. 0,1 kPa B I kPa C. 1 MPa

#M2-EX-06

C
For å finne Trykk ls-type:: annotation hl-page:: 10 hl-color:: yellow , kan vi bruke formelen:
$P = F / A$

Trykk = Kraft / Areal

Her har vi:

Kraft = 500 N
Areal = 5 cm² = 5/10000 m² (vi må konvertere cm² til m²)

Sett inn verdiene i formelen:

Trykk = 500 N / (5/10000 m²)
Trykk = 500 N / (5/10000) m²
Trykk = 500 N / 0,0005 m²

Expand $500/0.0005$ by multiplying both numerator and the denominator by $10 000$. to get $5000 000/5$

Når vi deler 500 N på 0,0005 m², får vi:

Trykk = 1 000 000 N/m² = 1 MPa

Så svaret er C. 1 MPa.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:21:50.312Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:21:50.314Z card-last-score:: 5 11. Du bruker et hjulkryss til å trekke til hjulmutterne etter at du har skiftet til sommerhjul. Du tar tak i ytterendene av krysset og trekker til med en kraft på 300 N med den ene armen og 300 N med den andre i et kombinert kraftpar. Avstanden mellom hendene er 30 cm. Hvor stort moment trekker du til hjulmutterne med? A. 45 Nm B. 90 Nm C. 180 Nm

#M2-EX-06

B
Kraftmoment ls-type:: annotation hl-page:: 10 hl-color:: yellow

er ((647b4f77-49d0-41b6-80d5-4edfb784eac1)) (det samme som dreiemoment)
- $M = F*r$

M = kraftmoment eller dreiemoment (Nm) F = kraft ytterst på armen (N) r = armlengde (m)

For å finne momentet, kan vi bruke formelen: Moment = Kraft × Avstand
Her har vi:

Kraft = 300 N (for hver arm)
Avstand = 30 cm = 0,3 m [vi må konvertere cm til meter](30cm/10=0,3m)

Sett inn verdiene i formelen:

Moment = 300 N × 0,3 m
Moment = 90 Nm

Så svaret er B. 90 Nm.

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:33:29.944Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.6 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:33:29.946Z

Hvor mye øker trykket fra havoverflaten til 20 m under vann? A. 20 000 Pa B. 196 200 Pa C. 101 300 Pa

#M2-EX-06

B
Trykk ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow

((647b51df-87b5-485a-a804-737c1b4728cf))

$p = ρgh$ $Trykkøkning = Tetthet av vann × Gravitasjonens akselerasjon × Dybde$

p = trykkforskjellen mellom toppen og ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow ((647b52be-79c1-4a08-821c-2571f7ca8ad9)) (Pa) ρ = tetthet til væsken (kg/m³) g = tyngdeakselerasjon (m/s²) h = ((647b5251-568e-40a0-a873-ad86b0d2f9a4)) (m)

For å finne ut hvor mye trykket øker fra havoverflaten til en bestemt dybde under vann, kan vi bruke følgende formel: $Trykkøkning = Tetthet av vann × Gravitasjonens akselerasjon × Dybde$
Vi vet at tettheten av vann er omtrent 1000 kg/m³, og gravitasjonens akselerasjon er ca. 9,8 m/s².
La oss nå beregne trykkøkningen:

Trykkøkning = 1000 kg/m³ × 9,8 m/s² × 20 m
Trykkøkning = 196,000 N/m² (Pa)

Svaret er dermed B. 196 000 Pa (eller N/m²).
Merk at noen ganger kan trykk også bli uttrykt i andre enheter, som atmosfærisk trykk (atm) eller millimeter kvikksølv (mmHg), men i dette tilfellet er svaret gitt i pascal (Pa).

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:34:32.658Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.7 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:34:32.659Z

Hva menes med absolutt trykk?

A. Målt relativt trykk. B. Målt relativt trykk minus omgivelsestrykket C. Målt relativt trykk pluss omgivelsestrykket

#M2-EX-06

C
Sure! I’ll explain absolute pressure in simple terms.
Imagine you have a balloon. When the balloon is not inflated, it feels soft and squishy. But when you blow air into the balloon, it becomes firm and tight. The air inside the balloon is pushing against its walls, creating pressure.
Pressure is the force exerted on a surface. In the case of the balloon, the air inside exerts pressure on the balloon’s surface, causing it to expand and become tight.
Now, let’s talk about absolute pressure. Absolute pressure refers to the total pressure at a particular point. It includes the pressure exerted by the air or any other substance, as well as the pressure exerted by the atmosphere around us.
When you hold a balloon near your face, you can feel the pressure of the air against your skin. That’s because the air has its own pressure, and it pushes on your face. This is the atmospheric pressure.
So, when we talk about absolute pressure, we are considering both the pressure from the air or any substance, and the pressure from the atmosphere. It’s the combination of these pressures that determines the total pressure at a specific location.
In scientific terms, absolute pressure is usually measured in units called pascals (Pa). But for now, the important thing to understand is that absolute pressure refers to the total pressure, including both the pressure from the substance and the pressure from the atmosphere.

Converting normal, squared and cubic? #M2-EX-06 card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:36:34.331Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:36:34.332Z card-last-score:: 5

1 meter (m) = 100 centimeters (cm)
1 square meter (m²) = 10,000 square centimeters (cm²)
1 cubic meter (m³) = 1,000,000 cubic centimeters (cm³)

Converting 500 cm to meters (m): logseq.order-list-type:: number

500 cm = 500 / 100 m
= 5 m

Therefore, 500 cm is equal to 5 meters.

Converting 500 cm² to square meters (m²): logseq.order-list-type:: number

500 cm² = 500 / 10,000 m²
= 0.05 m²

Therefore, 500 cm² is equal to 0.05 square meters.

Converting 500 cm³ to cubic meters (m³): logseq.order-list-type:: number

500 cm³ = 500 / 1,000,000 m³
= 0.0005 m³

Therefore, 500 cm³ is equal to 0.0005 cubic meters.

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:39:01.506Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:39:01.507Z card-last-score:: 5

Hva blir massetettheten til en gjenstand som har en masse på 3 kg og har et volum på 500 cm³? A. 15 kg/m B. 1 500 kg/m C. 6 000 kg/m

#M2-EX-06

C
Massetetthet ls-type:: annotation hl-page:: 10 hl-color:: yellow

((647b5845-3281-4d9b-b066-317a4c70966a))

$p = m/V$ $Massetetthet = Masse / Volum$

p = massstetthet (kg/m³) m = masse (kg) V = volum (m³ )

For å finne massetettheten, bruker vi formelen: $Massetetthet = Masse / Volum$
Her har vi:

Masse = 3 kg
Volum = 500 cm³ = 500/1000000 m³ (vi må konvertere cm³ til m³)

Sett inn verdiene i formelen:

Massetetthet = 3 kg / (500/1000000 m³)
Massetetthet = 3 kg / (0.0005 m³)

Når vi deler 3 kg på 0.0005 m³, får vi:

Massetetthet = 6000 000 g/m³
Massetetthet = 6000 kg/m³

Så svaret er C. 6000 kg/m³.

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:25:43.655Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.6 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:25:43.656Z

Hva menes med dynamisk trykk? A. Målt trykk (med en sensor) langs en stromlinje B. Variabelt trykk langs en strømlinje C. Totalt trykk minus statisk trykk

#M2-EX-06

C = Totalt trykk minus statisk trykk
Det dynamiske trykket kan ikke måles direkte, men har en indirekte effekt på det statiske trykket, og det statiske trykket kan måles direkte. ls-type:: annotation hl-page:: 22 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:36:29.285Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:36:29.287Z card-last-score:: 5 16. Gjør omn +14 grader fahrenheit til grader celsius. A. - 10 °C B. + 18 °C C. - 21,6 C

#M2-EX-06

A
Temperatur ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow
Fahrenheit to Celsius: logseq.order-list-type:: number To convert Fahrenheit (°F) to Celsius (°C), you can use the following formula:

°C = (°F - 32) / 1.8

EKSEMPEL:

Fahrenheit to Celsius:
°C = (°F - 32) / 1.8

Given °F = 14, let's calculate °C:
°C = (14 - 32) / 1.8
°C = -18 / 1.8
°C = -10

Therefore, 14  Fahrenheit is equal to -10 Celsius.

Celsius to Fahrenheit: logseq.order-list-type:: number To convert Celsius (°C) to Fahrenheit (°F), you can use the following formula:

°F = (°C * 1.8) + 32

EKSEMPEL:

Celsius to Fahrenheit:
°F = (°C * 1.8) + 32

Given °C = -10, let's calculate °F:
°F = (-10 * 1.8) + 32
°F = -18 + 32
°F = 14

Therefore:
-10  Celsius is equal to 14 Fahrenheit.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:59:56.488Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:59:56.489Z card-last-score:: 5 17. Gjør om +33 °C til kelvin. A 290 K B. 246 K C. 306 K

#M2-EX-06

C
Temperatur ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow
To convert Celsius (°C) to Kelvin (K), you can use the following formula: $K = °C + 273.15$
Let’s plug in the given value of +33 °C into the formula:

K = 33 + 273.15
K ≈ 306.15

So, +33 °C is approximately equal to 306.15 Kelvin.
Therefore, the answer is C. 306 K.

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:25:29.188Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.6 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:25:29.190Z

Hva er måleenheten for begrepet varme innen termodynamikken? A. Kelvin (K) B. Joule (J) C. Celsius (°C)

#M2-EX-06

A. NÅR MAN GJØR BEREGNINGER I TERMODYNAMIKK SKAL DET ALLTID BRUKES KELVINGRADER ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:29:10.810Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:29:10.811Z card-last-score:: 5 19. Hvor mye energi trengs for å varme opp 1 liter vann fra + 20 °C til + 60 °C? ( Spesifikk varmekapasitet for vann er 4,2 kJ/kg K. ) A. 84 kJ B. 420 kJ C. 168 kJ

#M2-EX-06

C
Varmekapasitet ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

$Q = mcΔT$ $Energi = Masse * Spesifikk varmekapasitet * Temperaturforskjell$

$Q$ = varme (J) $m$ = masse til stoffet (kg) $c$ = spesifikk fordampningsevne (J/kg K) $ΔT$ = temperaturforskjell ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow (kelvin eller celsius)

Hva er forskellen mellom varmekapasitet og fordampingsevne? Varmekapasitet ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow handler om varmeenergi som kreves for temperaturendring, fokuserer ((647b612a-6c9a-44b9-b78c-6bf022590b0e)) på faseendringen fra væske til gass og den tilhørende varmeabsorpsjonen som trengs for å oppnå dette.
- Varmekapasitet og fordampingsevne er begge egenskaper knyttet til termisk energi, men de beskriver forskjellige aspekter av stoffers respons på varme. Her er forskjellen mellom varmekapasitet og fordampingsevne:
- Varmekapasitet: Varmekapasitet er et mål på hvor mye varmeenergi som kreves for å endre temperaturen til en substans. Det angir hvor mye varme som må tilføres eller fjernes for å endre temperaturen med en gitt mengde. Varmekapasitet avhenger av både massen og den spesifikke varmekapasiteten til stoffet.
- Den spesifikke varmekapasiteten (også kjent som spesifikk varmekapasitet) er definert som mengden varmeenergi som kreves for å endre temperaturen til en enhetsmasse av et stoff med en grad Celsius. Den måles vanligvis i joule per kilogram per grad Celsius (J/kg°C) eller kalorier per gram per grad Celsius (cal/g°C).
- Fordampingsevne: Fordampingsevne refererer til evnen til en substans til å gå over fra væskeform til gassform ved en bestemt temperatur og trykk. Når et stoff fordampes, absorberer det varmeenergi fra omgivelsene for å overvinne bindingskreftene mellom partiklene og gå fra en mer kondensert væskefase til en mindre kondensert gassfase.
- Fordampingsevnen varierer avhengig av stoffets egenskaper, som dets molekylstruktur, kokepunkt og overflaten som er tilgjengelig for fordampning. For eksempel har væsker med lavere kokepunkt vanligvis høyere fordampingsevne.
- Mens varmekapasitet handler om varmeenergi som kreves for temperaturendring, fokuserer fordampingsevne på faseendringen fra væske til gass og den tilhørende varmeabsorpsjonen som trengs for å oppnå dette.
- Fordampningsvarme ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

((647b6137-7081-449e-bdc4-4796e1641396))
- $Q_f = m*l_f$
- $Q_f$ = fordampningsvarme (J)

$m$ = masse til stoffet (kg) $l_f$ = spesifikk fordampningsevne (J/kg)

Her har vi:

Masse = 1 kg (1 liter vann)
Spesifikk varmekapasitet for vann = 4,2 kJ/kg K (kilojoule per kilogram per kelvin)
Temperaturforskjell = +60 °C - +20 °C = 40 °C

Sett inn verdiene i formelen:

Energi = 1 kg * 4,2 kJ/kg K * 40 K [42*4](0 from 40  moved to 4,2 = 42)
Energi = 168 kJ

Så svaret er C. 168 kJ.

Merk at vi kan behandle 1 liter vann som 1 kg fordi tettheten til vann er omtrent 1 kg/L.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T04:44:09.063Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T04:44:09.064Z card-last-score:: 5 20. Trykket i en beholder med fast volum er 700 bar når gassen har en temperatur på +9°C. Hva er trykket når temperaturen er steget til + 27 °C?

A. 745 bar B. 2100 bar C. - 658 bar

#M2-EX-06

A
Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

We solve this problem using the Ideell gass ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow law equation: Given:

Initial temperature, $T_1$ = +9°C = 9 + 273.15 K = 282.15 K Final temperature, $T_2$ = +27°C = 27 + 273.15 K = 300.15 K Initial pressure, $p_1$ = 700 bar Volume remains constant, so $V_1$ = $V_2$

Let’s substitute the known values into the equation and solve for the final pressure or $p_2$ , using this formula: $p_1 * V_1 / T_1 = p_2 * V_2 / T_2$
- Since $V_1$ = $V_2$, we can simplify the equation to: logseq.order-list-type:: number $p_1 / T_1 = p_2 / T_2$
- Substituting the known values: logseq.order-list-type:: number $p_1 / T_1 = p_2 / T_2$ 700 bar / 282.15 K = $p_2$ / 300.15 K
- Now, let’s solve for $p_2$: logseq.order-list-type:: number

$p_2$ = (700 bar / 282.15 K) * 300.15 K

  + Write the given equation: 700 bar / 282.15 K = p_2 / 300.15 K

logseq.order-list-type:: number

  + Cross multiply to eliminate the denominators:

logseq.order-list-type:: number (700 bar) * (300.15 K) = (282.15 K) * $p_2$

  + Perform the multiplication on both sides:

logseq.order-list-type:: number 210,105 bar*K = 282.15 K * $p_2$

  + Divide both sides of the equation by 282.15 K to isolate $p_2$:

logseq.order-list-type:: number $p_2$ = (210,105 bar*K) / (282.15 K)

  + Simplify the expression:

logseq.order-list-type:: number $p_2$ ≈ 744.237 bar

+ $p_2$ ≈ 744.24 bar

logseq.order-list-type:: number

A, when the temperature increases from +9°C to +27°C, the pressure in the container is approximately 744.24 bar.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T04:40:50.238Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T04:40:50.239Z card-last-score:: 5 21. Trykket i en beholder med fast volum er 3 bar og temperaturen på gasscn er + 27 °C. Trykket etter en forandringi temperaturen er 1 bar. Hva er temperaturen nå?

A. + 1°C B + 9°C C. -173 C

#M2-EX-06

C
Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:24:59.024Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:24:59.025Z card-last-score:: 5 22. Volumet inne i en sylinder med et stempel i den ene enden er 1 dm³. Stempelet kan bevege seg fritt med liten friksjon. Temperaturen på gassen inne i sylinderen er 300 K. Hva blir volumet inne i sylinderen når temperaturen er 450K?

A. 1,5 dm B 0,67 dm³ C. 3 dm

#M2-EX-06

A
Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

The equation is: $p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$ ➡ P₁ * V₁ = P₂ * V₂ (we have removed T₁ and T₂, fordi den er utjevnet)
Where: V₁ = Initial volume T₁ = Initial temperature V₂ = Final volume T₂ = Final temperature
Given: Initial volume, V₁ = 1 dm³ Initial temperature, T₁ = 300 K Final temperature, T₂ = 450 K Pressure remains constant
Let’s substitute the known values into the equation and solve for the final volume, V₂:

V₁ / T₁ = V₂ / T₂
1 dm³ / 300 K = V₂ / 450 K

Cross-multiply and solve for V₂:

1 dm³ * 450 K = V₂ * 300 K
450 dm³ K = 300 V₂ dm³ K

Divide both sides of the equation by 300 K to solve for V₂:

V₂ = (450 dm³ K) / 300 K
V₂ = 1.49999 ≈ 1.5 dm³

Therefore, when the temperature increases to 450 K and the pressure is kept constant, the volume becomes 1.5 dm³. So, the correct answer is A. 1.5 dm³.

Solve for x: $$ \dfrac{ 6 }{ 300 } = \dfrac{ 4 }{ x } $$ ?

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:35:51.743Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:35:51.744Z card-last-score:: 5 #M2-EX-06

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T13:24:34.120Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T13:24:34.125Z card-last-score:: 5 23. Volumet inne i en sylinder med et stempel i den ene enden er 6 dm³. Stempelet kan bevege seg fritt med liten friksjon. Temperaturen på gassen inne i sylinderen er 300 K. Hva er temperaturen dersom volumet er 4 dm³?

A. 450 K B. 200 K C. 1200 K

#M2-EX-06

Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

The equation is: $p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$ ➡ P₁ * V₁ = P₂ * V₂ (we have removed T₁ and T₂, fordi den er utjevnet)
Where: V₁ = Initial volume T₁ = Initial temperature V₂ = Final volume T₂ = Final temperature
Given: Initial volume, V₁ = 6 dm³ Initial temperature, T₁ = 300 K Final volume, V₂ = 4 dm³ Pressure, p₁ and p₂ remains constant`
Let’s substitute the known values into the equation and solve for the final temperature, T₂:

V₁ / T₁ = V₂ / T₂
6 dm³ / 300 K = 4 dm³ / T₂

Cross-multiply and solve for T₂:

6 dm³ * T₂ = 4 dm³ * 300 K
6 T₂ dm³ = 1200 dm³ K

Divide both sides of the equation by 6 dm³ to solve for T₂:

T₂ = 1200 dm³ K / 6 dm³
T₂ = 200 K

Therefore, when the volume decreases to 4 dm³ and the pressure is kept constant, the temperature becomes 200 K. So, the correct answer is B. 200 K.
B

Hva er Newtons lover? #M2-EX-06

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:26:30.606Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:26:30.607Z card-last-score:: 5

logseq.order-list-type:: number

$$a≈0<=>∑F=0$$ Newton’s First Law of Motion (Law of Inertia): An object at rest will stay at rest, and an object in motion will stay in motion with a constant velocity, unless acted upon by an external force. akselerasjonen er tilnærmet 0 hvis summen av alle krefter er lik 0 eller motsatt

+ This means that objects tend to keep doing what they are already doing unless something pushes or pulls on them.

logseq.order-list-type:: number

+ For example, if you slide a book on a table and then stop pushing it, it will eventually come to a stop because of the friction between the book and the table.

logseq.order-list-type:: number

logseq.order-list-type:: number

$$∑F=ma$$ Newton’s Second Law of Motion (Law of Acceleration): The acceleration of an object is directly proportional to the net force applied to it and inversely proportional to its mass. summen av alle krefter er lik mass gange akselerasjonen

+ This law can be expressed mathematically as F = ma, where F represents the net force acting on an object, m represents its mass, and a represents its acceleration.

logseq.order-list-type:: number

+ Simply put, when you apply a force to an object, the object will accelerate in the direction of that force. The larger the force or the smaller the mass, the greater the acceleration.

logseq.order-list-type:: number

logseq.order-list-type:: number

$$ \vec{F} = \vec{F}_{motsatt} $$ Newton’s Third Law of Motion (Law of Action-Reaction): For every action, there is an equal and opposite reaction. en kraft på en ting er lik samme kraften men motsatt

+ This means that whenever an object exerts a force on another object, the second object exerts an equal and opposite force on the first object.

logseq.order-list-type:: number

+ For example, if you push against a wall, the wall pushes back with an equal force in the opposite direction.

logseq.order-list-type:: number

+ Another example is the propulsion of a rocket. The rocket pushes the gases backward, and in response, the gases push the rocket forward.

logseq.order-list-type:: number

De forskjellige formel for akselerasjon? #M2-EX-06 card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:36:15.158Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:36:15.159Z card-last-score:: 5

logseq.order-list-type:: number $$ s = vt $$ $$ s = \vec{v}t $$
logseq.order-list-type:: number $$ v = at $$ $$ v = at + {v_0} $$
Sirkelbevegelser: logseq.order-list-type:: number $$ a = ({v_2}-{v_1})/t $$ $$ \vec{a} = {Δv}/{Δt}$$ $$(a=dv/dt)$$
logseq.order-list-type:: number $$ s = (1/2)a{t^2}$$ $$ s = (1/2)a{t^2}+{v_0}t$$
logseq.order-list-type:: number $${v^2=2as}$$ $${v^2-{v_0}^2=2as}$$ $${v^2=2as+{v_0}t}$$

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:32:26.951Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:32:26.952Z card-last-score:: 5 24. Et stempel presses inn inne i en sylinder. Volumet for er 15 dm³, og trykket er 1500 hPa. Hva blir trykket etterpå når volumet er blitt redusert til 5 dm³ og temperaturen er utjevnet ? A. 2250 hPa B. 500 hPa C. 4500 hPa

#M2-EX-06

Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

Boyle’s Law is:

P₁ * V₁ = P₂ * V₂

Where: P₁ = Initial pressure V₁ = Initial volume P₂ = Final pressure V₂ = Final volume
Given: Initial volume, V₁ = 15 dm Initial pressure, P₁ = 1500 hPa Final volume, V₂ = 5 dm Temperature remains constant
Let’s substitute the known values into the equation and solve for the final pressure, P₂:

P₁ * V₁ = P₂ * V₂
1500 hPa * 15 dm = P₂ * 5 dm
22500 hPa * (dm) = P₂ * 5 dm

Divide both sides of the equation by 5 dm to solve for P₂:

P₂ = 22500 hPa / 5 dm
P₂ = 4500 hPa

Therefore, when the volume is reduced to 5 dm and the temperature is kept constant, the pressure becomes 4500 hPa. So, the correct answer is C. 4500 hPa.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:43:34.747Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:43:34.748Z card-last-score:: 5 25. Et stempel presses inn inne i en sylinder. Volumet for er 12 dm³, og trykket er 3 bar. Hva blir volumet etterpå når trykket er okt til 9 bar og temperaturen er utjevnet ? A 4 dm B 36 dm C 3 dm

#M2-EX-06

Tilstandslikningen ls-type:: annotation hl-page:: 26 hl-color:: yellow

((647b6584-2350-47cf-ad53-48fe1b935793)) $p=V*T = konstant$ (a cube with total amount of atoms would NOT magically make new one but just be as it is thus konstant)

$p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$

$p$ = varme (J) $V$ = Volum (m³) 1l = 0.001 m³ $T$ = Temperatur (!!!kun i Kelvin)

The equation is: $p_1V_1/T_1 = p_2V_2/T_2$ ➡ P₁ * V₁ = P₂ * V₂ (we have removed T_1 and T_2, fordi den er utjevnet)
Where: P₁ = Initial pressure V₁ = Initial volume P₂ = Final pressure V₂ = Final volume
Given: Initial volume, V₁ = 12 dm Initial pressure, P₁ = 3 bar Final pressure, P₂ = 9 bar Temperature remains constant
Let’s substitute the known values into the equation and solve for the final volume, V₂:
id:: 647b799f-7be4-4ace-ad35-ccbdc300c092

P₁ * V₁ = P₂ * V₂
3 bar * 12 dm = 9 bar * V₂
36 bar * dm = 9 bar * V₂

Divide both sides of the equation by 9 bar to solve for V₂:

V₂ = (36 bar * dm) / 9 bar
V₂ = 4 dm

Therefore, when the pressure is increased to 9 bar and the temperature is kept constant, the volume becomes 4 dm. So, the correct answer is A. 4 dm.
A

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T13:27:40.575Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T13:27:40.576Z card-last-score:: 5 26. Hvordan er temperaturen inne i en sylinder i øyeblikket etter at stempelet har presset sammen gassen inne i sylinderen ?

A Lavere B Høyere C. Den samme

#M2-EX-06

Temperaturen inne i sylinderen vil øke når stempelet presser sammen gassen. Trykket og temperaturen vil øke proporsjonalt med hverandre. Hvis temperaturen i sylinderen var 20 grader Celsius før stempelet presset sammen gassen, vil temperaturen øke når stempelet presser sammen gassen.
B

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:33:38.239Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.6 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:33:38.240Z

Spesifikk smeltevarme for vann er 333 kJ/kg. Hvor mye energi kreves for å smelte 3 kg is (H₂0) som holder en temperatur på 0 °C ? A. 820 kJ B. 111 kJ C. I MJ

#M2-EX-06

C
Smeltevarme ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

((647b8476-231b-4d55-a02d-946083b519a5))

$Qₛ = m * Lₛ$

Qₛ = smeltevarme ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow (J) m = ((647b8528-884d-46dd-bc30-3fa78142563e)) (kg) Lₛ = ((647b8519-6cd7-47db-bee5-edbd568a2d63)) (J/kg)

For å beregne mengden energi som kreves for å smelte et stoff, kan vi bruke formelen: $Qₛ = m * Lₛ$
Hvor: Q er energien som kreves (i joule eller kilojoule) m er massen av stoffet (i kilogram) L er spesifikk smeltevarme for stoffet (i joule per kilogram)
Gitt: Massen, m = 3 kg Spesifikk smeltevarme, L = 333 kJ/kg (333 000 J/kg)
La oss beregne energien som kreves for å smelte 3 kg is:

Qₛ = m * Lₛ
= 3 kg * 333 kJ/kg
= 999 kJ ≈ 1000 kJ ≈ 1 MJ

Så, energien som kreves for å smelte 3 kg is som holder en temperatur på 0 °C er 999 kJ ≈ 1000 kJ ≈ 1 MJ. Dermed er svaret alternativ C. 999 kJ.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:11:08.303Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:11:08.307Z card-last-score:: 5 28. Spesifikk fordampningsvarme for vann er 2,26 MJ/kg. I en kjele på en komfyr koker 1 kg vann. Netto effekt for kokeplaten er 2000 W. Hvor lang tid tar det før alt vannet er fordampet ? A. 1130 sekunder ( 19 minutter ) B. 2260 sekunder (38 minutter ) C. 81 360 sekunder ( 22,6 timer)

#M2-EX-06

A
1. Fordampningsvarme ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

((647b6137-7081-449e-bdc4-4796e1641396)): $Q_f = m * L_f$

$Q_f$ = ((647b9422-6e55-4dc7-a25c-650a9c078fe0)) (J) $m$ = ((647b9427-d6c2-41c1-91cc-aa1f48b0d202)) (kg) $L_f$ = ((647b942b-4998-4c29-90d6-15f542085fc5)) (J/kg)

((647b92f5-e172-41e0-b4c2-8c9484b101a1)) - beskriver hvor raskt eller hvor mye arbeid som utføres per tidsenhet, måles i watt (W): $P = W/t$

P = ((647b93ef-7dfd-49f8-a0eb-21756bbaf900)) (W (watt)) W = ((647b9403-c357-4ccf-aa54-646dc8266595)) (J) t = ((647b9412-0240-4442-b92d-ec9dbb85145a)) (s)

!!!! ((647b951a-55a3-4327-87f7-9c558ec7bcea))

For å beregne tiden det tar før alt vannet er fordampet, kan vi bruke følgende formel: $t = Q / P$

The formula $t = Q / P$ is derived from the given formulas $P = W/t$ and $Q_f = m * L_f$, we can follow these steps:

+ Start with the formula $P = W/t$.

logseq.order-list-type:: number

+ Rearrange the formula to solve for time ($t$):

logseq.order-list-type:: number $t = W / P$

+ Substitute the value of W (work) from the formula $Q_f = m * L_f$ ( Fordampningsvarme

ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow ) into the equation: logseq.order-list-type:: number $t = Q_f / P$

+ Therefore, by substituting the value of $W$ from $Q_f = m * L_f$ into the formula $P = W/t$, we obtain the formula $t = Q / P$.

logseq.order-list-type:: number

Hvor: t er tiden (i sekunder) Q er energien som kreves for å fordampet vannet (i joule eller kilojoule) P er den nettoeffekten til kokeplaten (i watt)
Gitt: Massen av vannet, m = 1 kg Spesifikk fordampningsvarme, L = 2,26 MJ/kg (2,260,000 J/kg) Nettoeffekten til kokeplaten, P = 2000 W
Først må vi beregne energien som kreves for å fordampet 1 kg vann: $Q_f = m * L_f$

Q = m * L
= 1 kg * 2,26 MJ/kg
= 2,26 MJ
= 2,260,000 J

Deretter kan vi bruke formelen for å beregne tiden:

t = Q / P
= 2,260,000 J / 2000 W
= 1130 sekunder

Så det tar 1130 sekunder (eller 19 minutter) før alt vannet er fordampet. Derfor er svaret alternativ A. 1130 sekunder (19 minutter)

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:35:56.633Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:35:56.635Z card-last-score:: 5 29. Et stempel blir utsatt for et trykk på 500 kPa. Hvor stort blir arbeidet dersom stempelet har et areal på 5 cm² og beveger seg 30 cm? (Trykket er det samme under bevegelsen. )

A 3 MJ B 833 J C 75 J

#M2-EX-06

C
1. Arbeid ls-type:: annotation hl-page:: 18 hl-color:: yellow

((647b9910-c58e-4d8f-a258-6dd69d9f95b7)). Det fins 3 måter å regne dette på: $W =F*s$

W = ((647b9977-55c0-4842-a88d-d34ee0b6f245)) (J) F = ((647b9980-93f6-4aea-acaf-68e4a637fa79)) (N) s = ((647b998b-2734-4cfb-b6d3-dc1498e7369b)) (m)

$W =F*h$

h = ((647b9990-70ff-4467-809d-8bb2288a4e5d)) (m)

$W =mgh$

g = ((647b999f-7cc7-4359-af14-411b771c8585)) (m/s²)

((647b9bbf-50ff-49fb-b94d-da76b0b62abd)) - ((647b9bcc-e969-4ade-91f3-947435409189)) $p = \dfrac{ F }{ A }$

Arbeid kan beregnes ved hjelp av formelen:

W = F * s
W = F * h
W = (m * g) * h  # NOTE: F = m * g (Newtons lov #2)
Arbeid (W) = Kraft (F) * Distanse (d) * Cosinus(theta)

Gitt: Trykk (P) = 500 kPa = 500,000 Pa Areal (A) = 5 cm² = 5 * 10⁻⁴ m² Distanse (d) = 30 cm = 0.3 m (fordi enhetene må være i meter for å være konsistente) Vinkelen mellom kraftretningen og bevegelsesretningen (theta) er 0°, noe som betyr at cosinus(theta) er 1.
Nå kan vi beregne arbeidet:

Solve for F in $p = \dfrac{ F }{ A }$ (trykk formula) to get $F = p* A$

Kraft (F) = Trykk (P) * Areal (A)
= 500,000 Pa * 5 * 10⁻⁴ m²
= 250 N
00 Pa * 5 * 10^(-4) m²
= 250 N

Use F in $W = F*d$ (work formula)

= 250 N * 0.3 m * 1
= 75 J

Så svaret er alternativ C: 75 J.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:21:51.964Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:21:51.965Z card-last-score:: 5 30. Lyshastigheten er 299 792 458 m/s i vakuum. Hva skjer med lyshastigheten når lyset går gjennom luft, vann eller glass ?

A. Lyshastigheten er den samme uansett B Blir større C. Blir mindre

#M2-EX-06

C
OPTIKK ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow

Nevn de forskjellige prekfikser i fysikk? #M2-EX-06 card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:21:33.166Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:21:33.166Z card-last-score:: 5

nano ($10^{-9}$) resembles the word nine

+ [:span]

ls-type:: annotation hl-page:: 5 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:41:42.631Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:41:42.632Z card-last-score:: 5 31. Hva blir frekvensen til lys med bølgelengde 400 nm ? (bruk $c≈3*10⁸ m/s$ )

A. 1,33 · 10⁻¹⁵ Hz B. 180 Hz C. 750 THz

#M2-EX-06

C
Sammenhengen mellom bølgefart, frekvens og bølgelengde ls-type:: annotation hl-page:: 32 hl-color:: yellow

$c=λ*f$ ((647ba4da-3db5-4809-8bd4-1338bcf77efd))

For å beregne frekvensen til lys med en gitt bølgelengde, kan vi bruke følgende formel (that is solved for f): Frekvens (f) = Lysets hastighet (c) / Bølgelengde (λ)
Gitt: Bølgelengde (λ) = 400 nm = 400 * 10⁻⁹) m Lysets hastighet (c) = 3 * 10⁸ m/s
Sett inn disse verdiene i formelen:

Frekvens (f) = c / λ
          = (3 * 10⁸ m/s) / (400 * 10⁻⁹ m)
          = (3 * 10⁸) / (4 * 10⁻⁷)
          = 7.5 * 10¹⁴ Hz

Så svaret er alternativ C: 750 THz (terahertz)

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T04:44:27.584Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T04:44:27.586Z card-last-score:: 5 32. En lydbølge har en frekvens på 500 Hz og en bølgelengde på 1 meter. Hvor raskt går lydbolgen ? A. 1500 m/s B. 500 m/s C. 350 m/s

#M2-EX-06

B
Sammenhengen mellom bølgefart, frekvens og bølgelengde ls-type:: annotation hl-page:: 32 hl-color:: yellow

$c=λ*f$ ((647ba4da-3db5-4809-8bd4-1338bcf77efd))

For å beregne frekvensen til lys med en gitt bølgelengde, kan vi bruke følgende formel : Frekvens (c) = Lysets hastighet (λ) * Bølgelengde (f)
Gitt: Bølgelengde (λ) = 1 meter Lysets hastighet (f) = 500 Hz (Hz- svingninger i sekunder)
Sett inn disse verdiene i formelen:

Frekvens (c) = λ * f
          = (1 meter) * (500 Hz)[svinger i sekunder]
          = 500 meter/ Hz

Så svaret er alternativ B: 500 m/s

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:38:08.465Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:38:08.465Z card-last-score:: 5 33. En lydbølge beveger seg gjennom luft med en hastighet på 300 m/s. Frekvensen er på 3000 Hz. Hva blir bølgelengden? A. 900 km B. 10 m C. 10 cm

#M2-EX-06

C
Sammenhengen mellom bølgefart, frekvens og bølgelengde ls-type:: annotation hl-page:: 32 hl-color:: yellow

$c=λ*f$ ((647ba4da-3db5-4809-8bd4-1338bcf77efd))

For å beregne bølgelengden (λ) kan vi bruke formelen $c=λ*f$ solved for λ to be: Bølgelengde (λ) = Lysets hastighet (c) / Frekvens (f)
Gitt: Lysets hastighet (c) = 300 m/s Frekvens (f) = 3000 Hz
Sett inn disse verdiene i formelen:

Bølgelengde (λ) = Lysets hastighet (c) / Frekvens (f)
             = 300 m/s / 3000 Hz
             = 0.1 m (*10)≈ 10 cm

Så svaret er alternativ C: 10 cm.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:54:48.813Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:54:48.815Z card-last-score:: 5 34. Innfallsvinkelen for en lysstråle som treffer en plan speilflate er 53°. Utgangsvinkelen er

A. Mindre enn 53° B. Større enn 53° C. Den samme

#M2-EX-06

C
innfallsvinkel ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow /angle of incidence ((647bacd7-4348-435a-90c6-86756ea2306a)) / exit angle

utgangsvinkelen ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow / exit angle ((647bad86-4aa7-44ec-9b8b-15b840f19bf3)) ((647bac7c-7359-42a2-8ec9-3d185d854a0d)) /angle of incidence inn mot speilflaten.

i= angle of incidence r = exit angle

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:55:09.092Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:55:09.092Z card-last-score:: 5 35. Hva kalles et bilde som oppstår bortenfor en speilflate?

A. Virtuelt bilde B. Reelt bilde C. Virkelig speilbilde

#M2-EX-06

A. virtuelt bilde ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow

+ [:span]

ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow

+ [:span]

ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T13:20:31.346Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T13:20:31.348Z card-last-score:: 5 36. **!!!**Når oppstår totalrefleksjon ?

A. Når summen av innfallsvinkel og refraksjonsvinkel er større enn 90° B. Når r (vinkelen i materialet med størst brytningsindeks) er så stor at sinus til r ganget med den største brytningsindeksen er større enn 1 C Når r (vinkelen i materialet med størst brytningsindeks) er så stor at sinus til i (vinkelen i materialet med lavest brytningsindeks) ganget med den laveste brytningsindeksen er storre enn 1

#M2-EX-06

Totalrefleksjon ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow

((647bb108-e62f-429c-83a0-fc252cac57ee))

+ [:span]

ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow

Totalrefleksjon oppstår når vinkelen i det mediumet med høyest brytningsindeks (r) er så stor at sinus av vinkelen ganget med den høyeste brytningsindeksen er større enn 1.
Dette betyr at når lys går fra et medium med høyere brytningsindeks til et medium med lavere brytningsindeks, kan det oppstå totalrefleksjon hvis vinkelen i det første mediet er stor nok. I slike tilfeller vil all lysenergien bli reflektert tilbake i det første mediet og ingen lys vil bryte gjennom grensesnittet.
Så svaret er alternativ B: Når r (vinkelen i materialet med størst brytningsindeks) er så stor at sinus til r ganget med den største brytningsindeksen er større enn 1. Dette er betingelsen for totalrefleksjon.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:03:45.458Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:03:45.460Z card-last-score:: 5 37. Hvilken linsetype samler parallelle lysstråler til et brennpunkt?

A Konkav linse B Konveks linse C Bifokal konkav linse

#M2-EX-06

Konkav linse - (tynnest på midten) sprer parallelle lysstråler som treffer linsen. ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow Konkav refers to a surface that is rounded inward or has a “caved-in” appearance.

B: Konveks linse - (tykkest på midten) samler parallelle lysstråler som treffer linsen. Samlingspunktet for lysstrålene kalles brennpunkt. ls-type:: annotation hl-page:: 28 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:01:16.396Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:01:16.396Z card-last-score:: 5 38. En linse med brennvidde på 60 mm plasseres 24 cm fra et objekt. Hvor langt fra linsen kommer det virtuelle bildet? A 70 mm B 90 mm C. 80 mm

#M2-EX-06

f: brennvidde - avstanden fra linsen til linsens brennpunkt kalles ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow

a: objektavstand - ((647bb6bc-464d-49ba-8aad-177d23a50a24)) b: bilde avstand - ((647bb6a8-a35f-4c2b-b092-0ad41f5ba73a))

+ [:span]

ls-type:: annotation hl-page:: 30 hl-color:: yellow

Her er f brennvidden til linsen (60 mm), a er avstanden til objektet (240 mm), og vi ønsker å finne b, avstanden til det virtuelle bildet. Vi skal bruke linselovformelen: $\dfrac{ 1 }{ f } = \dfrac{ 1 }{ a } + \dfrac{ 1 }{ b }$
Sett inn verdiene: logseq.order-list-type:: number $\dfrac{ 1 }{ 60 } = \dfrac{ 1 }{ 240 } + \dfrac{ 1 }{ b }$

Multipliser begge sider med 240b for å eliminere brøken: logseq.order-list-type:: number

Del begge sider med 60: logseq.order-list-type:: number $4b = 240+b$
Trekk b fra begge sider: logseq.order-list-type:: number $3b = 240$
Del begge sider med 3 for å isolere b: logseq.order-list-type:: number $b = \dfrac{ 240 }{ 3 }$ $b = 80 mm$
Svaret er at det virtuelle bildet kommer 80 mm fra linsen, som er i samsvar med alternativ C.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:19:58.161Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:19:58.163Z card-last-score:: 5 39. En lyd har en intensitet på 1*10⁻⁵ W/m². Hva er lydnivået i dB?

A. 70 dB B. -5 dB C. 17 dB

#M2-EX-06

A
Lydnivå (i desibel, dB ls-type:: annotation hl-page:: 32 hl-color:: yellow ) - er ((647bc19d-075f-45b6-aeaa-2813a4b13318)) til: ( $I$: ((647bc18e-6480-4040-a462-833ea06509c5)) dividert på $Iₒ$=1*10⁻¹² W/m² ) ${ L }_{ dB } = 10 * Log \dfrac{ I }{ Iₒ }$

$I$: ((647bc18e-6480-4040-a462-833ea06509c5)) - ((647bc3c5-3cfb-4755-9932-799373090c85)) $I = \dfrac{ P }{ 4π { r }^{ 2 } }$ $Iₒ$=1*10⁻¹² W/m²

To calculate the sound level in decibels (dB) given the sound intensity, we can use the formula: ${ L }_{ dB } = 10 *Log10 \dfrac{ I }{ Iₒ }$
Where: ${ L }_{ dB }$ is the sound level in decibels, I is the sound intensity, I₀ is the reference intensity.
In this case, the sound intensity (I) is given as 1 * 10⁻⁵ W/m².
The reference intensity (I₀) is typically set as the threshold of hearing, which is approximately 1 * 10⁻¹² W/m².
Now we can substitute these values into the formula:
${ L }_{ dB } = 10 * log10(\dfrac{1 * 10⁻⁵}{1 * 10⁻¹²})$
Simplifying the equation:

Logarithm rundown: @00:04:30

${ L }{ dB } = 10 * log10(10⁷)$ ≈ ${ L }{ dB } = 10 * log10(10 000 000)$ ${ L }{ dB } = 10 * 7$ ${ L }{ dB } = 70 dB$

So the correct answer is A. the sound level is 70 dB.

id:: 2f0cfaf0-6bdb-4b2c-8b13-6855a6868d48

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:44:17.524Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:44:17.525Z card-last-score:: 5 40. Hva er riktig påstand om elementærpartikler?

A. De finnes bare i atomkjerner B. De har ikke elektrisk ladning C. Antall protoner i atomkjenen avgjør grunnstofftypen

#M2-EX-06

id:: 647bc9f3-553c-4e89-8c8a-2a70cc66b43c
C. elementærpartikler ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow vil Antall protoner i atomkjenen avgjør grunnstofftypen

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-09T10:21:38.948Z card-last-reviewed:: 2023-06-05T10:21:38.948Z card-last-score:: 5 41. Hvilken ladning har et elektron?

A. -1 B. 0 C. +1

#M2-EX-06

A: Elektron finnes i elektronskall rundt atomkjernen og har ladning -1. ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:38:54.438Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:38:54.438Z card-last-score:: 5 42. Hva er et molekyl?

A En sammensetning av elementærpartikler til nøytral ladning B En kjemisk forbindelse mellom atomer av ett eller flere grunnstofftyper C En blanding av ett eller flere grunnstoffer

#M2-EX-06

B: en kjemisk forbindelse mellom to eller flere atomer, fra ett ee p typer grunnstoffer og er den minste enheten av materien som bestemmer typen på et stolt. ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow (stoff)

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:59:42.073Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:59:42.074Z card-last-score:: 5 43. Hva er en ionebinding?

A Bindingen i en kjemisk forbindelse mellom ioner av motsatt ladning B. Bindingen i en kjemisk forbindelse mellom to ioner av samme type C Bindingen i en kjemisk forbindelse mellom ioner av ulik type, men lik ladning

#M2-EX-06

A: To ioner med motsatt ladning hekter seg sammen på grunn av ulik ladning. ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow

card-last-score:: 5 card-repeats:: 2 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:34:08.562Z card-last-interval:: 4 card-ease-factor:: 2.46 card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:34:08.563Z

Hva kjennetegner edelgasser?

A. De kan bare danne kjemiske forbindelser med edle metaller som gull og platina B. De har det ytterste elektronskallet fylt opp uten ledige plasser C. De reagerer lett med andre grunnstoffer

#M2-EX-06

B: har det ytterste elektronskallet fylt helt opp slik at de så å si aldri reagerer med andre stoffer: ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow ((647bcbaa-62cd-46da-bd60-6798734354e9)) ((647bcbc3-9477-46e0-9274-e9d2d82e135a))

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:40:23.759Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:40:23.759Z card-last-score:: 5

Hva er en legering?

A En kjemisk forbindelse mellom to eller flere typer metaller B En blanding av to eller flere typer metaller C. En smidd sammensetning av to eller flere typer metaller

#M2-EX-06

B: en sammenblanding av metaller. ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow

((647bcc03-d3c0-409c-b0bf-8218d0b30333))- blanding av ((647bcc1c-2e4e-44fc-a4d5-0b1f8ca1565a)) ((647bcc09-71d9-48bc-81b2-df07cd9e6936)) blanding av ((647bcc23-8973-45c3-a214-c807209867ae))

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:01:31.384Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:01:31.384Z card-last-score:: 5 46. Hva er riktig påstand om valenselektroner?

A. De sitter ytterst og fyller opp elektronskallet slik at det alltid er fullt B. De sitter ytterst i atomet og avgjør de kjemiske egenskapene til atomet C. De sitter ytterst i atomet og sørger for at atomet balanserer ladningen

#M2-EX-06

B: Antallet elektroner i det ytterste skallet bestemmer hva slags kjemiske egenskaper stoffet har. ls-type:: annotation hl-page:: 8 hl-color:: yellow

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T05:38:26.221Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:38:26.222Z card-last-score:: 5 47. Hva er riktig om is ved 0 °C som smelter til vann som også holder 0 °C?

A Siden det ikke er noen temperaturforskjell, har det ikke væert noen endring av energien B Isen har avgitt latent varme til omgivelsene mens den smeltet C Isen har tatt opp latent varme fra omgivelsene mens den smeltet

#M2-EX-06

C: strømning ls-type:: annotation hl-page:: 24 hl-color:: yellow

((647bcd3b-e27c-4ed8-9ede-a1c0b7a0df79))
- Riktig svar er B. strømning.
- Når is smelter til vann ved 0 °C, skjer varmeoverføringen hovedsakelig ved strømning. Strømning refererer til overføring av varme gjennom bevegelse av et stoff, i dette tilfellet bevegelsen av smeltet is (vann). Når is smelter, tar varmen fra omgivelsene til isen og overføres til vannet, noe som får isen til å smelte. Denne varmeoverføringen skjer ved strømning av vannmolekylene.
- Ledning og stråling er også former for varmeoverføring, men i dette tilfellet er det hovedsakelig strømning som spiller en rolle. Ledning er varmeoverføring gjennom direkte kontakt mellom stoffer, mens stråling er varmeoverføring ved elektromagnetiske bølger. Men i tilfellet med smelting av is til vann ved 0 °C er det bevegelsen av vannmolekyler (strømning) som er den viktigste mekanismen for varmeoverføringen.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T04:40:09.863Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T04:40:09.866Z card-last-score:: 5 48. Hva skjer med lydfrekvensen til en signalbjelle på en planovergang når du sitter på et tog og det passerer signalbjellen? (Det er lydfrekvensen du selv hører som du skal si noe om.)

A. Frekvensen fra bjellen blir lavere idet toget passerer bjellen B. Frekvensen fra bjellen blir høyere idet toget passerer bjellen C. Frekvensen fra bjellen forblir uforandret

#M2-EX-06

A: Frekvensen fra bjellen blir lavere idet toget passerer bjellen- Sammenhengen mellom bølgefart, frekvens og bølgelengde ls-type:: annotation hl-page:: 32 hl-color:: yellow

((647ba4da-3db5-4809-8bd4-1338bcf77efd)) $c = λ*f$

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:37:05.430Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:37:05.431Z card-last-score:: 5

Oppdriften til en stein i vann er gitt ved formelen $F = ρVg$ Hva står tegnene $ρ$ og $V$ for?

A. Massetettheten og volumet til vannet som steinen fortrenger B. Massetettheten og volumet til steinen selv C. Massetettheten og volumet til luften som steinen fortrengte før den ble sluppet ned i vannet

#M2-EX-06

$F$ = oppdrift ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow (N)

$ρ$ = ((647bcf1f-1a9d-4414-a12e-231cd7724d99)) (kg/m³) $V$ = ((647bcf18-71e7-4512-92c6-ff50ae18fdb3)) (m³) $g$ = ((647bcf0f-5773-441b-90c6-31d2f1966457)) (m/s²)

A: Oppdrift er ls-type:: annotation hl-page:: 12 hl-color:: yellow Massetettheten og volumet til vannet som steinen fortrenger

card-last-interval:: -1 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.5 card-next-schedule:: 2023-06-06T22:00:00.000Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T05:59:07.331Z card-last-score:: 1 50. En bil akselererer fra 0 til 110 m/s over en strekning på 402 m. Hva blir akselerasjonen?

A. 0,27 m/s? B. 3,65 m/s? C. 15,0 m/s?

#M2-EX-06

aks erasj ls-type:: annotation hl-page:: 16 hl-color:: yellow on
To find the acceleration, we can use the formula: $a = \dfrac{ { v }{ 2 } - { v }{ 1 } }{ t } = \dfrac{ Δv}{Δt}$ $acceleration (a) = \dfrac{change in velocity (Δv) }{ time taken (Δt)}$

In this case, the car starts from rest (0 m/s) and reaches a final velocity of 110 m/s over a distance of 402 m.

First, let’s calculate the change in velocity:

Δv = final velocity - initial velocity
Δv = 110 m/s - 0 m/s
Δv = 110 m/s

Next, we need to determine the time taken. We can use the equation: $s (strekning) = v (hastighet) \cdot t (tid)$ $distance (d) = average velocity (v_{avg}) * time (Δt)$
Since the initial velocity is 0 m/s and the final velocity is 110 m/s, the average velocity can be calculated as: $v_{avg} = \dfrac{ \dfrac{ 0m }{ s } + \dfrac{ 110m }{ s } }{ 2 }$ $v_{avg} = 55 m/s$
Now we can rearrange the formula to solve for time:

Δt = distance / average velocity
Δt = strekning / hastighet
   = 402 m / 55 m/s
   ≈ 7.309 s

Finally, we can calculate the acceleration:

acceleration (a) = Δv / Δt
a = 110 m/s / 7.309 s
a ≈ 15.06 m/s²

Therefore, the acceleration of the car is approximately 15.06 m/s².
The correct answer is C. 15.0 m/s².

card-last-interval:: 4.14 card-repeats:: 2 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T09:37:48.283Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:37:48.284Z card-last-score:: 5

Trykket i en gassbeholder er 400 kPa ved 0° C. Temperaturen i gassbeholderen stiger til 273° C. Trykket er nå

A. 273 kPa B 800 kPa C 146,5 kPa

#M2-EX-06

For å løse dette spørsmålet kan vi bruke den ideelle gassloven, som sier at trykket (P) og temperaturen (T) til en gass er direkte proporsjonal: $\dfrac{ P₁ }{ T₁ } = \dfrac{ P₂ }{ T₂ }$

Her er P₁ og T₁ de opprinnelige verdiene, og P₂ og T₂ er de nye verdiene.

I dette tilfellet er vil finne P₂ når: P₁ = 400 kPa (trykket ved 0 °C), T₁ = 273 K (0 °C i Kelvin) og T₂ = 546 K (273 °C i Kelvin).
Dermed kan vi sette opp følgende formel og løse for P₂: $\dfrac{ 400kPa }{ 273k } = \dfrac{ { P }_{ 2 } }{ 546K }$
Nå kan vi løse for P₂:

P₂ = (400 kPa / 273 K) * 546 K
P₂ ≈ 800 kPa

Svaret er B. 800 kPa.

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:25:24.982Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:25:24.983Z card-last-score:: 5 52. Hva skįer med temperaturen inne i et stempel som presses raskt sammen slik at trykket øker? A. Temperaturen stiger B. Temperaturen rekker ikke å endre seg C. Temperaturen synker

#M2-EX-06

A: Temperaturen stiger

Fyll inn tabelen:

card-last-interval:: 4 card-repeats:: 1 card-ease-factor:: 2.6 card-next-schedule:: 2023-06-10T06:24:45.858Z card-last-reviewed:: 2023-06-06T06:24:45.859Z card-last-score:: 5 #M2-EX-06